Sørum prestegjeld

Bibeltime om Bergprekenen
Bibeltime på Sørum misjonshus 09.02.06

Tema: Saligprisningene

0. En tekst fra bergprekenen

1. Innledningsvis litt om Bergprekenen.
1.1.Vi finner den i Matteus kapitlene 5-7. Hos Lukas finner vi en del av den i kap. 6. En del annet av det som står i Matteusversjonen finner vi andre steder i Lukasevangeliet. Bergprekenen er neppe én preken. Det er heller en samling av enkeltutsagn som Jesus er kommet med. Evangelisten Matteus har samlet disse utsagnene. Dette var en vanlig måte å gjøre det slik at det skulle bli lettere å huske. Dette ser vi tydelig dersom vi ser parallelltekstene hos Lukas og litt hos Markus.

1.2 Hvem er adressaten for bergprekenen? Innledningen til Bergprekenen, Matt.5;1-3 forteller at han talte til disiplene. Avslutningene i Matt. 7:28-29 taler om folket som var slått av hans lære.
Et svar på hvem som er adressaten kan være dette: Guds menighet, dem som er kommet til tro på Jesus, dem som hører ham som taler Guds ord med kraft og myndighet. Alltid er det mange som hører ordene. Men her står han som Johannesevangeliet sier er Ordet, ordet som viser oss Gud selv, ordet som skaper. Et annet spørsmål er dette: Hvordan skal bergprekenen forståes? Skal den taes bokstavelig? Mange vil si at den er umulig å etterleve. I bergprekenen tales det om en fullkommenhetstilstand som hører Guds rike til. Men vi klarer da ikke å leve fullkomment. Likevel: fullkommenhet er målet for livet vårt.

2. Saligprisningene innleder bergprekenen. De er som en hymne. Saligprisningene kan på mange måter minne om salmene i GT. Vers 11-12 skiller seg ut. Fra å tale om tredje persen i v. 3-10 henvender Jesus seg til disiplene i annen person i de siste to versene.. Å høre saligprisningene sunget i den ortodokse gudstjeneste er noe helt spesielt. Særlig når koret kommer til vers 11 og 12. Sangen munner ut i jubel. Vi kan tenke på den lidende kirke og deres tro og trøst når ordene lyder: Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ond t om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de profetene før dere.11-12.

3. Hva betyr ordet salig?
Det blir av og til oversatt med lykkelig. Ungdomsoversettelsen av Det nye testamentet som kom på slutten av femtitallet brukte det ordet. Det var ingen god oversettelse. Lykke, lykkelig forbinder vi gjerne med velvære og nytelse. Jeg tror ikke at det er lykke som vi uten videre forbinder med forfølgelse, med det å kjempe for rettferdighet osv.
Derfor: vi må gå til Det gamle testamentet for å forstå hva som menes med ordet salig.
Vi skal ta for oss to eksempler, men dere kan slå opp i bibelordboka på salig, og dere vil finne flere.
5.Mos. 33.29: Moses velsigner Israels-folket: Salig er du, Israel. Hvem er som du? Du er et folk som får hjelp fra Herren, ditt vernende skjold og ditt veldige sverd.
Israelittene hadde vært førti år i ørkenen. De hadde gjennomgått mange prøvelser. Å forlate Egypt var å dra ut i det uvisse, mot alle odds. Men det var et salig folk, et folk som kunne stole på Guds løfter, et folk som Gud kjente, og han ville dem bare godt. Ikke slik at de kunne gjøre som de ville. De var ulydige, de ble straffet. Men likevel: de var hans. Et salig folk.

Salme 32:1 Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult.
Å være salig – det går på forholdet til Gud. Det er fullt ut mulig å være ulykkelig, men like fullt være salig. Det går an å fortvile, å synes livet er vanskelig, å oppleve motgang og likevel være salig.
Lykkelig – det kan du gjøre deg selv – langt på veg. Lykke kan et stykke på veg kjøpes for penger. Lykke er å nyte livet, nyte tilværelsen. Lykken kommer og lykken går. Det er bare Gud som kan gjøre salig. Det er bare Gud som kan tilgi synd. Lykke er noe flyktig. Salighet består. Lykken har sitt ankersfeste i mennesket. Salighetens grunn er i Gud.
Derfor: Saligprisningen forteller oss om hvem Jesus er. Når Jesus erklærer for salig, så gjør han det som ikke noe menneske kan.
Et eksempel:Vi husker fortellingen om disse som bar den lamme til Jesus for at han skulle gjøre mannen frisk, Matt.9.1-8. Jesus sier: dine synder er tilgitt. Folk knurret: Hvem er han, han som tilgir synd? Det er bare Gud som kan tilgi synd. Det er bare Gud som har rett til å erklære for salig. I mennesket Jesus møter vi Gud. Det er ikke så lenge siden vi feiret jul. Juledag leste vi innledningen til Johannesevangeliet: Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss, Joh.1:14. Gud ble menneske, en av oss. Som det sanne mennesket taler Jesus med guddommelig myndighet.

Å være salig er derfor midt i denne verden å tilhøre et fellesskap som har fått del i Guds kjærlighet, Guds tilgivelse. Livet er ikke lett, men med oss er Gud selv som er gått inn i vår verden og er en av oss. Han som erklærer for salig, Gud selv, er den som gikk inn i våre kår, gikk inn i lidelsen, fornedret seg selv, lydig til døden, ja, korsets død,(Fil.2).
Til dette fellesskapet sier Jesus: Luk 10:23: "Salige er de øyne som ser det dere ser!”
Livet er ikke lett. Det er ikke lett å være kristen. Det er ikke lett å være menneske. Vi stiller ofte spørsmålet: Hvorfor Gud, måtte dette hende meg? Bitterhet er ingen løsning. Hat er ingen løsning. Svaret har bare han som kan erklære for salig. Fellesskapet av de salige ser like inn i evigheten. Det kristne fellesskapet er en del av det evige livet. Men dette livet er midt i verden. I Johannes-evangeliet sier Jesus det slik – i en bønn til Faderen, men en bønn som på mange måter også er en tale til disiplene, til dem som er salige: Joh 17:14-16: Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. [15] Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. [16] De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. Dette skildrer saligheten. Dette sier noe om å være midt i verden – likevel å eie det evige livet. Fellesskapet med Gud er midt i en verden som har vendt Gud ryggen.

4. Da kan vi gå inn på de enkelte saligprisningene, og vi kan gjøre det noe kortfattet.
Jesus erklærer for salig. Men den som er salig, har aldri nok med seg selv. Den som har sett inn i evigheten, kan aldri bli fornøyd med tingenes tilstand her og nå.
Jesus erklærer for salig – ikke fordi vi er fattige i oss selv, sørgende, tålsomme osv., men fordi vi er salige, derfor går vi inn i de gjerninger som Jesus taler om. Det nye livet er en følge av at vi er gjort salige. Den som er salig, bygger ikke lenger på egen rikdom, gleder seg ikke over urettferdigheten. Våre gjerninger skal være vitnesbyrd om saligheten. Har vi opplevd og tatt imot Guds kjærlighet, kan ikke vi fortsatt leve med hat og bitterhet.

4.1. Matt.5.3: fattig i seg selv – grunnteksten sier egentlig: fattige i ånden. Det er ikke nødvendigvis de mindre begavete. Dette står i motsetning til alle som mener at de hører til den religiøse elite, de som hadde svarene på rede hånd. Vi kan tenke på de skriftlærde og de vise menn. I fortell ingen om vismennene fra Østerland i Matt. 2 leser vi om de skriftlærde som så inderlig godt visste hvor Messias skulle fødes. Men de gjorde ikke noe med det (Matt.2.5 følg). Og vi kan tenke på de skriftlærde som kom trekkende med kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd (Joh. 8.2-11). De kjente loven, men de kjente ikke Guds kjærlighet. Til alle tider er det så fristende lett å gjøre troen om til teori der Gud går inn i våre systemer. Men da blir Gud en brikke i våre spill. Resultatet: vi trenger ham ikke. Vi gjør oss selv salige, men vår egenproduserte salighet holder ikke for Gud.
Den fattige i seg selv er den som er rik i Gud. Det er han og hun som ikke begriper, men som er grepet av Gud. Den som gir opp kontrollen, og lar seg lede av Gud. Bibelen gir oss mange eksempler. F.eks Simon og Anna i templet, Luk.2.22-38).

4.2 Matt.5.4-5: de som sørger, de tålsomme.
Vi kan tenke på martyrene – til alle tider. Også i dag er det mange som virkelig opplever martyriet på kroppen.
I Joh. Åpenb. 6:10 leser vi: De ropte med høy røst: "Hvor lenge vil du vente, hellige og troverdige Herre, før du holder dom og straffer dem som bor på jorden, fordi de har utøst vårt blod?"
Hvor lenge? Når vil du utfri oss? En gang skal du få svaret. Du skal bli trøstet. Du skal arve jorden. Guds rike skal en gang bli synlig. Det skal skapes en ny himmel og ny jord hvor rettferdighet bor.
De som sørger – også de som har tid til å sørge sammen med den sørgende. Den som er med og bærer de andre byrder.

4.3 Matt.5.6: De som hungrer og tørster etter rettferdigheten. Vi tror på Guds rettferdighet. Vi tror på ham som gjør rettferdig. Men det evige livet er ikke bare noe framtidig. I så fall ville Marx hatt rett når han taler om religion som opium for folket. Den guddommelige rettferdighet tåler ingen urett, tåler ikke utbytting. Matt 25:40 forteller om Jesus som kommer igjen for å holde dom. Da vil han si: Det dere har gjort mot en av disse mine minste brødre, har dere gjort imot meg. Vi kan ikke opprette det fullkomne Gudsriket her i verden. Men vi skal hele tida arbeide for mest mulig rettferdighet.
4.4 Matt. 5.7-8: de barmhjertige, de som skaper fred
Jesus viste barmhjertighet ved å ta mennesket på alvor. Han så den enkeltes menneskeverd.
Freden kan ikke vinnes med våpen. Er det noe verden har lært oss, er det at terrorbalanse ikke er virkelig fred. Fred kan bare etableres når menneskeverdet blir tatt på alvor. Slik er det blant nasjonene. Slik er det i hverdagslivet. Menneskeverd, fred – det handler om å være omsluttet av omsorg, å være verdsatt.

5. Dette er vi kalt til i verden. Dette er kirkens lodd i verden. Vi har fått et
oppdrag. Oppdraget kan synes umulig å utføre. Vi er så svake. Men vi er sendt ut av ham som erklærer for salig – av ham som la grunnvollen for saligheten – for vår salighet.
Vi er sendt ut i verden. Men den som skal gå ut, må hele tida først gå inn til kilden. Det er Jesus som erklærer for salig. Han kan gjøre det fordi han er Gud. Han har gitt sine etterføl gere fullmakt til å tilgi synd, til å lukke inn i salighetens fellesskap. Aldri var du mer fullkommen enn da du ble døpt. Aldri er du nærmere Guds rike enn når du tar imot Jesu legeme og blod i brød og vin. Aldri hører du ordene: Salig er du—tydeligere enn når du bekjenner din synd, setter navn på dem, og får høre presten si i skriftemålet: Etter vår Herre Jesu Kristi ord og befaling tilsier jeg deg alle dine synders nådige forlatelse i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
Tilgivelse, det å lukke inn mennesker i Guds fred , å innlemme andre i salighetens fellesskap, det er Kirkens oppgave i verden. Det er den enkeltes oppgave i verden. Den allmektige Gud møter oss i et menneskes skikkelse. Derfor har den allmektige Gud gjort seg avhengig av avmektige mennesker for å fremme sitt rike. Vi vil risikere forfølgelse, spott, martyrium. Men vær glad. Lønnen er stor i himmelen. Derfor vær glad. Tilgivelse er sterkere enn hatet. Kjærligheten er sterkere enn bitterheten. Livet - det evige livet er sterker e enn døden.