Sørum prestegjeld

Når du ber
Bibeltime holdt på Sørumsand misjonshus 27.09.05

Tema: Når dere ber…(Matt. 6.7-8)

0. Vi skal samles om bønn. Det er litt av et tema
som jeg har fått. Jeg føler meg selv som en novise. Likevel håper jeg at vi kan dele noen erfaringer om dette viktige emne.
Jeg tror at bønn er noe vi alle sliter med. Det er vanskelig å få tid til å samles til bønnemøter. Det er så mye vi skal ha gjort. Hvordan få tid til å be? Jeg skal ikke komme med noen pekefinger – i så fall bør jeg vel heller rette den mot meg selv. Kunne jeg derimot gi noen oppmuntringer til å be, kunne jeg vise dere noe av rikdommene i bønnen, da ville jeg bli glad.

La oss be: Himmelske Far, fyll oss med din Hellige Ånd, slik at vi kan se Jesus og verden kan se ham gjennom oss. Amen

1. Vi har hatt bibeltimer om Bergprekenen. Denne preken som Jesus holdt for sine nærmeste, denne prekenen som er en tale først og fremst til dem som er kommet til tro på Jesus.

Vi skal lese to avsnitt fra Bergpreken om bønn: Matt. 6: 7-13
Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. [8] Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. [9] Slik skal dere da be:

Fader vår, du som er i himmelen!
La ditt navn holdes hellig.
[10] La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden
som i himmelen.
[11] Gi oss i dag vårt daglige brød.
[12] Forlat oss vår skyld,
som vi òg forlater våre skyldnere.
[13] Led oss ikke inn i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen.

Det andre avsnittet er:
Matt 7:7-11 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. [8] For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.
[9] Eller er det noen av dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød, [10] eller gi ham en orm når han ber om en fisk? [11] N år selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham.

Dette siste verset har hos Lukas en annen ordlyd: Luk.11:13: Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!

La oss også lese hva Jesus sier i Joh.16:23:
På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn.

Gud vet hva vi trenger før vi ber ham. Likevel skal vi be. Å be er å bekjenne troen på vår himmelske Far. Når vi bekjenner troen på vår himmelske Far, går vi den vegen som Jesus har åpnet. Når vi ber, er himmelen åpen. Vi får være Guds barn, elsket av vår himmelske far.

Den største av alle Guds gaver er Den Hellige Ånd. Vi kan be fordi vi har barnekårets ånd. Rom 8:15: Dere har ikke fått trelldommens ånd, så dere igjen skulle være redde. Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: ”Abba, Far!” Når vi ber, fylles vi medvirkelig liv, det livet som Gud blåser inn i oss ved sin Ånd.

2. Hvorfor får vi da ikke det vi ber om?
Mange har bedt for sjuke, for lidende. Mange er kommet med sine bekymringer når livet har vært vanskelig. Hvor var Gud? Hvorfor svarte han ikke?

Jeg tør ikke komme med lettvinte svar. Å forsvare Gud er ikke prestens oppgave, og Gud trenger vel heller ingen forsvarsadvokat.

Jesus – Guds Sønn – han opplevde også smerten ved ikke å få svar. Han bad i Getsemane om at denne kalk måtte gå ham forbi, Matt.25:39. Det skjedde ikke. På korset delte han alle fortviltes rop da han skrek ut: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg, Matt.27:46. – et rop som er et sitat fra Salme 22 i GT.
Dette er også bønn – anklagen mot Gud. Men det er Gud selv som står der midt i fortvilelsen, mitt i gudsforlattheten. Meg sier det noe om at jeg skal slippe å være aleine når det virkelig røyner på. Gud er der.

Så hadde Jesus i Getsemane også sagt i sin bønn: la din vilje skje, Matt.26: 42. I den bønnen Jesus lærer oss, står det: Skje din vilje som i himmelen så og på jorden, Matt.6:10.
Å be er først og fremst å legge sitt liv i vår himmelske Fars hånd. Der er det godt å være.

Jeg har av og til hørt sagt at det skal være mangel på tro å avslutte en bønn med at Guds vilje må skje.
Det er ikke mangel på tro; det er uttrykk for tro, for tillit.

Vi ber til den Far som tross våre forventninger og ønsker alltid vil det beste for oss og for dem vi ber for. Jesus fikk svar på sin Getsemane-bønn: Han måtte gå den tunge vegen. Han måtte lide og dø. Han måtte fullføre vegen og ble vegen for oss.
Guds svar var å vise at i ham er liv – et liv for alle som tror på Jesus.

3. Vi ber til den Gud som ser hva vi trenger før vi ber ham.
Bønn er altså ikke for å opplyse Gud om våre behov.

Vi leser om Jesus som trakk seg tilbake for å be (Matt.14.22). Særlig når han stod foran viktige oppgaver, gjorde han dette.

Bønn er å være stille. Klag.3:25-26: Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham. Det er godt å være stille og vente på Hjelp fra Herren.

Vi må være stille for kunne høre etter. Åp.3:20: Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg komme inn til ham.

Gud lengter etter å komme inn til oss. Derfor er bønn å lytte til Gud som banker på, lytte etter hans stemme. Gud har svar. Hør etter hva han har å si, hvordan han vil oppfylle din bønn, hvordan han vil at du skal være en del av denne oppfyllelsen. Vær stille for Gud, han vil vise deg alt det du har å takke ham for, at du har så mye mer å takke for enn å be om.

Jes.30:15: i stillhet og tillit skal deres styrke være.

4. Ta tid til å be.
Paulus skriver: Ef.6:12-19
For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. [13] Ta derfor Guds fu lle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. [14] Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje, [15] og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. [16] Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. [17] Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. [18] Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, [19] også for meg. Be om at de rette ord må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan forkynne evangeliets hemmelighet.

Aldri er djevelen mer aktiv enn når du planlegger å be. Aldri gir han deg flere argumenter om å gjøre alt mulig annet også av fromme og gode gjerninger – bare for å hindre deg i å be. Han gjør dette for at du skal være svak.

Be til enhver tid, i Ånden, for alle de hellige, også for meg, sier Paulus.
Ja, jeg er så frimodig at jeg ønsker å leg ge det til for mitt eget vedkommende også. Det er ikke lett å stå der og forkynne evangeliet. Mange fristelser. Mye å slite med.

Når vi ber er vi en del av den hellige, verdensvide Kirke. Vi står der sammen med dem som lider, med dem som må ofre alt, sine liv for troen. De er våre søsken. Vi har den samme Far, og den samme bror. Vår himmelske Far har gitt oss sin Ånd – livspusten, eviglivspusten. Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn, Rom8:16.

Jesus sier at vi skal be i hans navn. Bønn i Jesu navn er å si ja til Hans gjerning for oss. I Hans navn ber vi til vår Himmelske Far. Jesus sier: Åp.3:8: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge.

Skulle vi ikke lengte etter fellesskapet med en slik venn!

5. Bergprekenen er rettet til Guds menighet her på jorden, til dem som har fått Guds Ord, som leser, hører ordet fra Gud.

Til oss skriver apostelen Paulus: 1.Tess.5:17: Be stadig. (Be uavlatelig, stod det i 1930-oversettelsen av Bibelen).

Gjennom kirkehistorien har man spurt seg selv: hva kan være ment med dette? Hvordan kan vi be uten opphold?

I den østlige tradisjon er man kommet til følgende svar: Det er den blinde Bartimeus bønn som ligger til grunn. Han var blind, men så Jesus. Hans bønn ligger til grunn for det vi i Kirken kaller Jesus-bønnen: Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, miskunn deg over meg.
Denne bønnen er en trosbekjennelse. Jesus Kristus er Guds Sønn, ja, Gud selv. Jeg er ikke verdig til å møte ham, men han vil møte meg med miskunn og nåde. Jeg ser ham ikke alltid, men han, den usynlige vil vise seg for meg.
Dette er åndedrettets bønn. Bønnen som følger innpust og utpust. Bønnen der ordene etter hvert blir borte og stillheten overtar. Bønnen der jeg får hvile i Guds nærhet.

Opplever jeg livet vanskelig, ja, stormer det rundt meg, jeg skal få hvile i Jesus-bønnen.

Får du ikke sove fordi det er så mange tanker som kretser om i hodet, be denne Jesus-bønnen.

Jeg vil avslutte med å be fra Bibele ns egen bønnebok, Salmenes bok. Vi skal be fra Salm 31. Vi ber v.14-17 og deretter v. 6:
[15]Herre, jeg setter min lit til deg;
jeg sier: "Du er min Gud."
[15] [16]Mine tider er i din hånd;
fri meg fra fiender som jager meg!
[16] [17]La ditt ansikt lyse over din tjener,
frels meg i din trofasthet!
[17] [18]La meg ikke bli til skamme, Herre,
når jeg roper til deg!
[6]I dine hender overgir jeg min ånd,
du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.