Pilegrimen har dukket opp igjen fra det mange trodde var kirkehistoriens glemmebok! - også i Norge som i 500 år hadde ett av nord-Europas viktigste pilegrimsmål "Kristkirken" Nidarosdomen med Hellig Olavs grav. 

 

Det er flere årsaker til dette: Fra 1970 tallet begynte man igjen å gå vandringer til Nidarosdomen under olsokfeiringa. EUs kulturmidler satset stort på opprustningen av de gamle pilegrimsveiene i Frankrike og Spania mot Santiago de Compostella. Mange norske ble også grepet og begynte å gå - nå når det var lagt bedre til rette. Trondheim feiret sitt 1000-årsjubileum i 1997 med "Pilegrimsbyen" som motto. I forkant av byjubileet, i 1994, ble "Prosjekt pilegrimsleden" satt i gang; Som førte til at pilegrimsveiene til Nidaros fra hhv Oslo i sør og Skalstugan/Stiklestad i nord ble gjort i stand og kunne åpnes av vår Kronprins under olsok i 1997. Siden da har flere pilegrimsveier kommet til ikke minst fra Sverige som deler arven med Sankt Olof med oss.

 

Den pilegrimsveien som ligger oss nærmest, ble merket i 2003: Tønsberg-Hamar over Romerike. Den kommer på den gamle oldtidsveien over Gjelleråsen, gjennom Lahuagmoen og ned til RV22 som den følger til over Nitelva, så fører den opp til Skedsmo kirke og så videre nordover mot Lindeberg og videre. Det finnes gode håndbøker til ledene. Vi er altså nærmeste nabo til pilegrimsleden ved Hellerudsletta.

Kirkestedet Nittedal er forøvrig knyttet til Olavstradisjonen da den gamle middelalderkirka som stod fra 1100-tallet fram til 1860-tallet var viet vår nasjonalhelgen - i tradisjonen kalt "kongeapostel" til Norge.

 

Ønsker du mer opplysninger om pilegrimsveier, etapper og vandringer rent konkret er webadressene under meget nyttige, her får du også nye henvisninger . Det finnes egne pilegrimsprester i Hamar og Nidaros bispedømmer. (Sokneprest Skartseterhagen hadde stillingen i Nidaros før han kom hit og kan også gi nyttige tips når det gjelder vandringer og pilegrimsinformasjon.)

(Klikk på "Menigheten" i menyen som kommer opp og videre på "Pilegrimsspørsmål")

www.pilegrim.info

(legg merke til at norske og svenske skriver "pil(e)grim" forskjellig!)

 

Hvem er pilegrim - og hvorfor være pilegrim?

Dette er en god definisjon:

"Pilegrim er den som bryter opp for å vandre en vei mot et hellig mål - for slik å finne retning og mål for sitt liv."

Dette sier noe vesentlig som bl.a. sier at:

Enhver vandring ikke er en pilegrimsvandring og at ethvert vandringsmål ikke er et pilegrimsmål.

- men OBS OBS NB NB enhver vandring KAN bli en pilegrimsvandring: Vår Herre forbeholder seg retten til å dukke opp underveis!

At oppbruddet fra noe - betyr noe - ønske om å oppnå noe - komme en vei med livet sitt.

Askeladden i eventyrene er en god pilegrimsmetafor: Han bryter opp fra oska og hiver seg ut i eventyret - må gi hjelp - må ta imot hjelp av gode hjelpere - må bruke det han finner - og slik vinner han det edleste ved reisens slutt.

Pilegrimsvandring kan være meget lang: Fra LePuy i Frankrike til Santiago de Compostella tar det (meg) 12 uker!

Pilegrimsvandring kan være ganske lang: Fra Oslo til Nidaros tar det (meg) 5 uker.

Pilegrimsvandring kan være ganske kort: Som når lokale pilegrimer her går fra Nittedal til Romsås kirke, eller fra Nittedal Menighetshus til Hakadal kirke.

Pilegrimsvandring kan være meget kort: Når oppbruddet skjer i kirkebenken og vandringen er 20 meter fram til alterringen og nattverden der.

Selv den korteste vandring kan ha en lang prosess bak seg!

 

Hvorfor går pilegrimen sin vandring:

I middelalderen var det flere grunner som også er der i dag - selv om det krikelige-kulturelle klima har forandret seg. Middelalderpilegrimen gikk:

- for å sone en synd eller en forbrytelse: I sommer ble dette prøvd igjen fra et norsk fengsel!

- for å be for egen eller andres helse ved pilegrimsmålet.

- for å korte ned på tiden i mellomtilstanden som ble kalt "skjærsilden": Derfor var den lutherske reformasjonen negativ til det de kalte avlat og pilegrimsvesenet.

- for å takke for et under eller noe som hadde gått godt: Fødsel, avling, helbredelse, skibbrudd og annet.

- noen gikk pilegrimsvandring for andre.

 

Noe av dette er fremmed for de fleste i Norge - mens det er aktuelt i mange andre land som alltid har vært katolske. Det gjelder pilegrimer til Roma, Lourdes, Padova, Fatima og andre steder.

 

Dagens pilegrimer, hvorfor går de, hva er deres motivasjoner?

I en undersøkelse på norske pilegrimer ble det funnet ut at:

- en del gikk på grunn av historisk, kulturhistorisk og religionshistorisk interesse (pilegrimsleden er også en kulturvei gjennom landskapet).

- litt flere svarte at de gikk på grunn av samklangen med naturen i den "naturkatedral" som pilegrimsveien og landskapet byr fram.

- enda litt flere svarte at de gikk for å finne konsentrasjon til kristelig fellesskap, oppbyggelse og bønneliv. Noen av disse nevnte ord som "bot" og "soning" .

- de aller fleste svarte at de vandret for å finne "fred"; -en indre balanse, en retning; for å tilfredsstille en trang, en søken.

Felles for "pilegrimen i dag" er kanskje at "veien er målet" - det er felleskapet, opplevelsene, eventyret underveis som betyr mest!

mens for middelalderpilegrimen var "målet målet" - helgenskrinet var det store og veien noen ganger en forferdelig strabas - og noe av straffen hvis man gikk botsvandring!

 

Pilegrimsvandringen gir fram for alt kraft til synet på selve livet som en vandring. Denne metaforen har sterke røtter i Bibelen og den europeiske kulturen.

Vi møtter i Odysseen helten Odyssevs som på en utrolig forhindret hjemreise fra krigen i Troja møter sin Penelope igjen.

Vi møter i Aeniden helten Aenes ferd for å grunnlegge byen som gudene har pekt ut som verdens sentrum: Roma.

Vi møter pilegrimene på vei mot Canterbury i "Canterbury tales" og "kristen" i John Bunyans "Pilgrims Progress".

Dantes ferd gjennom den teologiske geografi mot Beatrice.

Vi kjenner igjen pilegrimen i Askeladden og i Peer Gynt som både går nedenom, utenom og hjem mens Solveig synger.

Å være pilegrim er å være underveis - mot målet - mot hjemmet - høre røsten av en som kaller som allerede kjenner ens navn!

I den kristne lære er dåpen sett på som oppbruddet og vandringen fra "vogge til grav" får nytt lys over seg: Av jorden skal du igjen oppstå!

I Bibelen møter vi alle troendes far Abraham - Ibrahim: Som bryter opp fra sitt hus og sin slekt og begir seg i vei, bare med Guds løfte som motiverende faktor: Du skal få land! Du skal bli velsignet.

Vi møter også Moses og folket som bryter opp fra slaveforholdene i Egypt. De blir reddet igjennom havet og nå må de gå sin ørkenvandring mot løftets land. Til alle tider et bilde på troens vandring.

Vi møter israelsfolket på vandring i festtog mot Salomos tempel. Salme 84 i Salmenes bok er en mektig pilegrimssalme fra Det gamle testamentet.

 

Framfor alt møter vi i Det nye testamentet Jesus som det handlende, talende pilegrimsmål: Som folk flokket seg rundt og fulgte fra alle samfunnets skammekroker. Ja selv som liten! De første kristne pilegrimer er jo de tre vise kongene fra Østen.

Stedene knyttet til Jesushistorien ble etter hvert de nye pilegrimsstedene: Fødselskirken i Betlehem, gravkirken i Jerusalem, oljeberget, forklarelsens berg, Getsemanehagen. Apostlers og evangelisters (antatte) etterlevninger fikk store helligdommer knyttet til seg, som Peterskirken og Laterankirken i Roma (Peter og Paulus), Markuskirken i Venezia, Santiage de Compostella (Apostelen Jakobs grav) i Spania, de hellige tre konger i Køln. Snart fulgte martyrene fra de første århundres kristenforfølgelser på og Europa fikk en mengde pilegrimsmål, deriblant Canterbury, Vadstena og Nidaros (den hellige Thomas, den hellige Birgitta og Olav den hellige).

I pilegrimstradisjonen knyttes bibelhistorie og verdenshistorie sammen og vi knyttes til begge!

Skal du ta ut din testamenterte arv fra Det nye testamentet (og du er arveberettiget) er det viktigste  du kan gjøre å oppsøke den levende Herre Jesus der han møter sitt folk i dag: I gudstjenesten. I ordet - i sakramentet. Her er han tilstede og gir oss tro, håp og kjærlighet. Enhver kirkevei er en pilegrimsvei, alteret et pilegrimsmål og menigheten et vandrende fellesskap - både mellom de som har gått, de som går nå og de som skal gå i våre spor: Slekt skal følge slekters gang!

 

Pilegrimsrollen:

Å være pilegrim er også å kle av seg sin daglige rolle fra yrke, slekt eller sivilstand og kle seg i pilegrimsrollen og oppleve tilværelsen fra denne.

Da kan pilegrimens gamle utrustning være en veiviser til livstolkningen:

SKO- står for oppbrudd. Oppbrudd fra forsteinede levemåter og fra oska etter nedbrente drømmer - eller ganske enkelt: ønske om forandring.

PILEGRIMSSTAVEN: står for relasjon. Jeg går ikke alene. Jeg trenger ei hand å holde i. Nære relasjoner er hint om Guds omsorg. Staven er bilde på hyrdestaven - at den levende Jesus også går ved min side og leder min gang.

KJORTELEN: står for omsorgen for meg som fysisk vesen. At det er et under at jeg er til. At Gud vil beskytte min vandring - gi meg hvile og rast og næring.

HATTEN: er et bilde på Guds omsorg for min tro og tanke - som også kan komme på avveier, bomveier, omveier! Og som trenger å ledes.

SEKKEN: er liten og slik formidler den idealet om en enkel livsstil. Hvis vi drasser på for mye blir vi fort slitne. Den har åpen lås: Et bilde på min villighet til å dele - og å ta imot. For pilegrimen skal verken være gjerrig eller stolt.

KAPPEN:  er bilde på Guds kjærlighet som er større en min kjærlighet og som jeg får gratis sammen med andre som vil ta imot. Mitt kall underveis (i livet) er å dele den med andre - for den er større og videre enn mine skuldre!

 

INNFELT OG UTSATT

Pilegrimen er innfelt i Guds store omsorg - men samtidig utsatt for farlige værtyper og lover i vår verden. Pilegrimen opplever tilværelsens dobbelthet: Sorgen og gleden vandrer til hope. Evangeliet sier oss dog at livet er sterkere enn døden - og at den levende Jesus gir oss nytt håp. Derfor synger vi ikke bekreftende "grusom er jorden" men i protest og med en anelse om at denne sannheten er sannere "deilig er jorden"!

 

Prektig er Guds himmel!

Skjønn er sjelenes pilegrimsgang!

Gjennom de fagre - riker på jorden -

går vi til Paradis med sang!

 

Signa tur!

KJELL A. SKARTSETERHAGEN, sokneprest